Råd til foreldre

Mistenker du at barnet ditt utforsker rusmidler? Kunnskap er et viktig hjelpemiddel for å kunne gripe fatt i situasjonen.

Ungdomstiden er en tid med forandring. Det er normal å utforske flere ting, også rusmidler, og som foreldre ønsker man å stole på barna sine. En mistanke kan ha en enkel forklaring, som ønske om selvstendighet og løsrivelse fra foreldre. Men det er også ofte en grunn til at mistanken oppstår.

For å kunne gripe inn på et tidlig tidspunkt er det viktig å vite hva som kjennetegner rusrelaterte problemer. Tidlig identifisering avhenger av en viss kunnskap om rusmidler, signaler og symptomer. Det er også viktig å vite hvordan man skal gå frem og hvordan man kan snakket med barnet/ungdommen på en god måte. Jo tidligere man får snakket om ting, jo bedre.

Informasjonene og rådene du leser her må du se i sammenheng med hverandre. Du må også lese informasjonen i sammenheng med magefølelsen din, som sier at noe ikke stemmer. Griper man fatt i problemene tidlig er det lettere å snu utviklingen. Da kan man klare å finne løsninger uten at man må trekke inn et større hjelpeapparat.

Kunnskap om rus

Kunnskap om rus og mulige konsekvenser ved bruk at narkotika reduserer risikoen for å eksperimentere med ulike rusmidler.

Ulik forskning viser at barn og unge som har gode erfaringer fra barnealder, i mindre grad er utsatt for rusrelaterte problemer i ungdomsårene. Derfor anbefales det å forebygge tidlig bruk av alkohol og røyking, samt bruk av illegale rusmidler. For å forebygge tidlig bruk er det viktig å snakke med barna sine om alkohol og andre rusmidler. Gi dem informasjon der det er naturlig å snakke om temaet. Da kan ungdommen/barnet lettere stå imot gruppepress, og bli styrket til å ta egne valg.

Her kan du lese mer om ulike rusmidler!

Kunnskap om internett

På internett er mye informasjon lett tilgjengelig for barn og unge. Det er lurt å bli kjent med ungdommen/barnet ditt sitt liv på nettet. Internett er også blitt en kanal for tilgang til rusmidler.

Det er også enkelt å finne argumenter som forsvarer bruk av rusmidler. Derfor er det lurt å bli kjent med hvilke synspunkter ungdom/barnet ditt har. På den måten kan du som foreldre bidra med å nyansere informasjonen og kunnskapen han/hun har.

Kommunikasjon

Et godt forhold bygger på åpenhet og tillitt. For å skape god kommunikasjon mellom foreldre og ungdom må man ha gode og trygge rammer. Å lytte er en forutsetning for god kommunikasjon. Da vil begge parter føler seg tryggere på å kunne si hva de tenker og mener. Husk at alle er individer.

Noen råd om hvordan ha en åpen dialog med barn og ungdom:

  • Lytt til hva barnet/ungdommen sier
  • Være åpen og forståelsesfull
  • Gi rom for feil
  • Reager med forståelse dersom barnet/ungdommen har gjort noe galt
  • Vis at det ikke er farlig å ta opp vanskelige temaer

Grensesetting

Det er viktig med klare grenser. Våg å være en forelder og ikke en venn. Ta med barnet/ungdommen inn når husreglene i hjemmet utformes, og vis at reglene gjelder for hele familien. Når alle må forholde seg til hverandre på lik linje, og følge de samme reglene, er det enklere å håndheve regler og følge opp grensene som er satt.

Har du spørsmål?

Snakk med en pårørendekontakt

Ta kontakt

Hva skal du se etter?

Det kan være vanskelig å vite hva man skal se etter. Signaler og tidlige kjennetegn kan også være vanlig atferd og endringer hos en tenåring. Om du ser noen av disse forandringene, så kan det være grunn til å reagere:

Atferdsendringer:

  • Skulker skolen
  • Mange nye venner
  • Veldig av og på, sover gjerne om dagen
  • Hardere festing
  • Veldig pratsom og skifter fort fra emne til emne
  • Større behov for penger
  • Oftere irritert, dramatisk og oppfarende

Fysiske endringer:

  • Den generelle helsetilstanden er dårligere
  • Endringer av drikke- og spisevaner
  • Kløe på hals og i ansikt
  • Rødsprengte øyne
  • Rennende nese
  • Kjevegnisninger, rastløshet, pratsom og lattermildhet

Hvem kan du ta kontakt med?

Ulike instanser kan bidra med ulik støtte. Noen ganger kan det være nyttig å ta kontakt med flere.

Hjelpeinstanser:

  • Barnevernet
  • Familievernkontoret
  • Utekontakten
  • Oppfølgingstjenesten
  • Skolen
  • Fastlegen din
  • Politiet
  • BUP (Barne- og ungdomspsykiatrisk poliklinikk)
  • PUT (Psykiatrisk ungdomsteam)
  • NAV

Hjelpetelefoner:

  • Giftinformasjonen 22 59 13 00
  • RUStelefonen 0 85 88
  • Pårørendetelefonen 800 40 567

Nødnumre:

  • Ambulanse 113
  • Politi 112

Kontaktskjema 

Har du spørsmål? Ta gjerne kontakt med oss. Kontaktskjemaet er åpent for henvendelser hele døgnet, og vi svarer fortløpende på e-post innenfor organisasjonens åpningstid. Av personvernhensyn anbefaler vi at du unngår å oppgi sensitive personopplysninger.