Lokallagslederen for Ivareta Rauma er en av 5 nominerte til prisen for årets frivillighelt i Rauma.
Publisert 23/06-25
Rauma er en kommune med mye frivillighet og godt engasjement, og hvert år kåres en frivillighelt i kommunen. I 2025 er vår lokallagsleder i Ivareta Rauma, Thor Erik Langness blant de nominerte til prisen! Vi måtte selvfølgelig ta en prat om hva som driver engasjementet og hva han tenker om å være nominert. Det var en blid mann med romsdalsdialekt som møtte oss i telefonen da vi ringte for å snakke med han om nominasjonen.
Thor Erik Langness har vært engasjert i Ivareta helt siden 2013, og startet sitt engasjement med å delta på aktiviteter og starte opp Ivareta Rauma. I alle disse årene har han vært en å regne med, både for organisasjonen sentralt og for lokallaget i Rauma. Men hvordan endte han egentlig opp med å engasjere seg for pårørende og etterlatte?
Rus har vært en del av livet mitt siden jeg ble født. Jeg vokste opp med en far som hadde alkoholproblemer, og da den yngre broren min var 15 år startet også han med rusmidler. Jeg mistet begge to til rusen. Noen år etterpå innså jeg at jeg kanskje kunne hjelpe andre med erfaringene jeg har gjort meg. Jeg tenkte at hvis jeg kan bidra til at andre i lignende situasjon kan få det litt bedre enn jeg selv hadde det, skal jeg gjøre det jeg kan for å hjelpe. Et møte med Kari Sundby som nå er styreleder i Ivareta, ble starten på mitt engasjement i organisasjonen.
Så lenge Thor Erik har vært engasjert hos oss, har han stått frem som en tydelig stemme for pårørende og etterlatte berørt av rus og psykiske lidelser. Han har et genuint ønske om å skape gode samarbeid med tjenestene, og gjør en stor innsats for å få dette til. Thor Erik bruker egne erfaringer som pårørende i møte med både pårørende og tjenestene, og vi vet hvor viktig det er med erfaringskunnskap inn i møte med både nye pårørende og i møtet med tjenestetilbudet. I telefonsamtalen forstår vi at åpenheten kanskje handler om at en sentral del av hans engasjement og motivasjon, er å bidra til mindre stigmatisering og at pårørende og etterlatte skal føle på mindre skam og skyld. Dette har han også fokus på i møte med pårørende som tar kontakt og som blir med i pårørendegruppen til Ivareta Rauma. Vi spør Thor Erik hvorfor han tenker at pårørendegruppen og likepersonsstøtte er så viktig.
Først og fremst vil jeg si samholdet, fellesskapet, erfaringsdelingen og forståelsen. Å ha barn eller andre familiemedlemmer som sliter med rus, kan ha stor innvirkning på familiedynamikken. Vi kan ha ulike måter å håndtere og løse ting på og dette kan få konsekvenser for familiære ting. Det kan påvirke hvordan vi
kommuniserer med hverandre, hvor til stede vi er for hverandre, skape uenighet og konflikt, og på andre måter påvirke hvordan vi har det innad i familien. Dette kan det være vanskelig å snakke med andre om, men jeg opplever at det i gruppen vår er rom for å snakke om disse tingene og at det møtes med forståelse.
Tingene vi deler kan føles både nære og private, og da er det kanskje ekstra viktig å ha et sånt rom hvor alt kan fortelles i fortrolighet og hvor ingenting av det som blir fortalt, skal forlate rommet.
Thor Erik forteller med et merkbart sterkt engasjement. Det er ingen tvil om at han setter stor pris på pårørendegruppen i Ivareta Rauma og opplever å få masse igjen for arbeidet han gjør. De høres ut som en sammenspleies gjeng, som etter hvert har blitt godt kjent med hverandre. Men hvordan er det å komme som ny inn i Ivareta Rauma? Hva kan man da forvente?
Pårørendegruppen i Ivareta Rauma møtes en gang i måneden. Da setter vi oss ned, setter Twisten på bordet, serverer litt kaffe og starter litt lett. Så tar vi en runde og spør om noen vil fortelle noe. Når noen velger å dele fra sitt liv, snakker vi litt sammen om det som nettopp har blitt fortalt. Basert på egne erfaringer, ser vi sammen på løsninger eller måter å håndtere ting på, hva vi selv ville gjort i den situasjonen eller hvordan vi ikke ville håndtert det. På denne måten får vi nye perspektiver og lærer av hverandres erfaringer.
Gruppen vår er veldig raus og imøtekommende, og ingenting kreves av nye deltakere bortsett fra navnet deres. Vi er opptatt av at ingen skal kjenne på press til å dele av seg selv. Når noen skal starte i gruppen sier jeg ofte at de ikke trenger å fortelle noe verken i dag, neste gang eller gangen etter det. Men at når de er klare for å snakke, skal de få rom til å fortelle det de vil. Og vi vil være her for å lytte. Når deltakere trenger veiledning rundt praktiske ting som egne rettigheter, NAV og arv, stiller vi også opp med det vi har av kunnskap og informasjon.
Sist men ikke minst, spør vi Thor Erik hva han tenkte når han fikk vite at han var nominert til prisen for årets frivillighelt i Rauma. Thor Erik ler hjertelig og svarer:
Det må jeg si, da flirte jeg godt. Dette hadde jeg virkelig ikke forventet! Det er mange flinke og engasjerte mennesker i Rauma og store aktører som har presentert de nominerte, så dette er rett og slett skikkelig stas. Det kom som en stor overraskelse på både meg og resten av familien, og vi synes alle at dette er gøy. Jeg er engasjert på et felt hvor stigma fortsatt er en bit av det, og hvor mange pårørende kjenner på følelser som skam og skyld. Dette kan gjøre at terskelen er høy for å søke hjelp eller støtte. Derfor blir jeg litt ekstra glad for denne nominasjonen, som bidrar til at Ivareta Rauma blir litt mer synlige. Kanskje kan det også senke terskelen for å ta kontakt med oss eller bli med i pårørendegruppen. Nominasjonen kan jo også tyde på at arbeidet vi gjør i lokallaget blir lagt merke til. Jeg blir rett og slett litt stolt.
De nominerte til årets frivillighelt presenteres av et samarbeidsforum bestående av RaumaRock, Rauma kommune, Rauma kulturhus, Rauma Røde Kors, Nordveggen, DNT Romsdal, Romsdalsmartnan, Åndalsnes sentrum, Norsk Tindesenter og Norsk Fjellfestival.
Her kan du se de nominerte og avgi din stemme.