Cannabis

Er fellesnavnet på hasj, marihuana og cannabisolje.

Preparatene stammer fra planten Cannabis sativa, eller indisk hamp, en hardfør gressort som trives i subtropisk og tørt klima, men som kan dyrkes nær sagt overalt. I cannabis finnes kjemiske stoffer cannabinoider som gir rusvirkning. Det viktigste er tetrahydrocannabinol – THC. Innholdet av THC kan variere enormt etter plantetype, dyrking og bearbeiding. Hasj inneholder vanligvis en betydelig større mengde THC enn marihuana.

Historikk
De tidligste historiske referanser til cannabis som rusmiddel, finnes i Kina. Keiser Shên-Nung omtaler plantens psykiske virkninger i sin berømte farmakopé fra 2000 f.Kr. I Antikkens Hellas fremgår det i Homers Iliaden at Helena ga Telemachus cannabis i gave, mens historikeren Herodot forteller inngående om de nomadiske skyternes bruk av cannabis i gravferdsseremonier.

Rituell bruk av cannabis er fra gammel tid kjent i hinduisk og zoroastrisk religion og blant asiatiske sjamaner. Innen islam tok visse sufisekter i bruk cannabis som rusmiddel omkring år 1000, og i løpet av kort tid var hasjisj utbredt i hele det muslimske kulturområdet. Mens araberne først og fremst brukte cannabis i form av hasjisj, var det de tørkede bladene som ble tatt i bruk i Afrika sør for Sahara i løpet av perioden fram til den europeiske koloniseringen på 1800-tallet.

Cannabis ble også innført til den vestlige hemisfære på 1500-tallet, blant annet tok afrikanske slaver med seg cannabis-planten til den portugisiske kolonien i Brasil, mens spanjolene dyrket planten i Chile. Fra det nordøstlige Brasil har bruken av cannabis bredt seg nordover til Venezuela, Panama og Mexico, der navnet marihuana har oppstått.

Indiske kontraktarbeidere innførte bruken av hamp som rusmiddel i britiske kolonier på de karibiske øyer i løpet av 1800-tallet. Både i Karibia og i India sørget britene for å regulere og avgiftsbelegge omsetningen av cannabis. Fra Trinidad og Jamaica har cannabis blitt importert til de sørlige delene av USA. Mexikanske landarbeidere har også brakt med seg både cannabis og navnet marihuana til de amerikanske sørstatene.

I Frankrike ble bruken av hasjisj kjent etter Napoleons invasjon i Egypt. I Paris etablerte en gruppe kunstnere i 1845 Le Club des Hachichins (Hasjbrukernes klubb). Blant medlemmene var forfatterne Alexandre Dumas som har levert en livfull skildring av hasj-rus i romanen Greven av Monte Cristo, og Charles Baudelaire som skildret ulike rusmidler i boka De kunstige paradiser.

Fra midten av det nittende århundre var Hellas et viktig produsentland for hasjisj, med betydelig eksport til blant annet Egypt. Også i England dukket bruken av cannabisprodukter opp i det nittende århundre, dessuten brakte innvandrere fra koloniene i det tjuende århundre med seg sine egne cannabistradisjoner.

Fra 1960 har bruken av cannabis vært knyttet til nye kulturelle og politiske strømninger, og ulike cannabispreparater brukes i dag over hele verden. Cannabispreparatenes popularitet som rusmiddel overgås bare av alkohol.

Preparater
Hasj eller hasjisj er et sekret fra cannabisplanten. Planter i cannabis-familien utsondrer i høyfjellsstrøk (over ca. 1000 meter) et seigt sekret som på ulike måter kan samles. Dette sekretet kalles i Sørasia charas i Arabia hasjisj, i Tyrkia esrar og har mange andre navn. Kvaliteten er avhengig av hvor stor andel cannabinoider som THC disse sekretene inneholder.

Hasjisj omsettes som sammenpressede plater, kuler eller kaker som senere blir brutt av for videre salg og røykes i pipe eller sigaretter. Den har vanligvis en konsentrasjon av THC på rundt 7%.

Marihuana er tørkede blader, toppskudd og blomster fra hunnplanten. Den har flere gatenavn, blant annet «pot». Kvaliteten blir best på ubefruktede hunnplanter. Da oppnås kvaliteten sinsemilla (uten frø).

Kif er det tradisjonelle cannabispreparatet i Marokko, og består av finhakkede blomstertopper som røykes i små langskaftede piper.

Ganja er opprinnelig den indiske betegnelsen på cannabis av høy kvalitet, først og fremst toppskudd og blomstertopper.

Bhang er den indiske betegnelsen på cannabis av noe lavere kvalitet, og brukes i fettholdige matvarer som chai-te, iskrem og yoghurt. Bhang sies å være hellig for guden Shiva, og mange hinduer drikker bhang ved spesielle høytider der Shiva hylles.

Cannabisolje er en tyktflytende ekstrakt, med særskilt høy konsentrasjon av THC. Substansen blander seg ikke med vann, og det brukes alkohol som løsemiddel. Oljen kan inntas ved å pensle vanlige sigaretter eller blande det i mat. Det er også mulig å inhalere oljedampen. Slik olje forekommer sjelden, og er lite populær blant brukerne.

Bruk
De vanligste måtene å innta cannabis er ved å røyke eller spise det. Den raskeste effekten oppnås gjennom å røyke det. Da brukes en pipe eller en såkalt «joint» (sigarett av cannabis, ofte blandet med tobakk).

Har du spørsmål om Cannabis, eller er bekymret for noen?

Ta kontakt!

Virkninger

Korttidsvirkninger
Virkningene av cannabis, som av andre stoffer, kan variere sterkt og avhenger dels av mengde stoff og innhold av THC, dels av personlighetstypen til brukeren, dels av omgivelsene og forventninger til rusen. Noen opplever gledesfølelse, ikke sjelden i form av «latter-kick» og pratsomhet, med endrede sanseinntrykk av lukt, farge og lyd. Andre får ikke slike rusopplevelser. Noen kjenner mest ubehag med kvalme og svimmelhet.

Ved røyking kan rusvirkningen komme etter få minutter og vare i 1–2 timer. De kroppslige kjennetegnene er økt pulsfrekvens, røde øyne og tørr munn. Røde øyne er det omgivelsene lettest merker. Andre kjennetegn er plutselig sultfølelse eller lyst på søtsaker. Ved spising av cannabispreparater skjer opptaket langsommere enn ved røyking.

Selv ved små doser vil oppmerksomheten og avstandbedømmelsen svekkes. På grunn av dette og andre rusvirkninger er det trafikkfarlig å sette seg bak rattet eller kjøre motorsykkel etter å ha brukt cannabis. Det samme gjelder for bruk av andre maskiner som fordrer oppmerksomhet og koordinasjon. Ulykker av ulik art, drukning og annen brå død, kan ha sammenheng med kritikkløse handlinger og nedsatt funksjonsevne under rusen. Større doser kan nedsette hukommelsen, nøyaktigheten og forståelsen av skriftlig informasjon. Korttidsminnet kan være nedsatt opp til et par dager etter rusen.

Akutte depresjoner, angst eller forfølgelsesforestillinger forekommer også, avhengig av sinnstilstand, mengde stoff og innhold av THC. Slike reaksjoner kan oppstå under en enkelt rus, eventuelt etter korttidsbruk.

Ved meget store doser har cannabis liknende virkninger som LSD og andre hallusinogene stoffer. Virkelighetsoppfatningen kan bli forvrengt med forstyrrelse av syn og hørsel. Kortvarige symptomer på sinnssykdom kan utvikles, særlig i form av forfølgelses-forestillinger. Risikoen for overdose som følge av vanlig røyking, er i praksis ikke til stede, selv om enkelte dødsfall har inntrådt under cannabispåvirkning som følge av virkningene på hjerte og kretsløp. Dersom en større mengde av stoffet svelges, for eksempel for å skjule besittelse.

Langtidsvirkninger
Når rusen er over, finnes fortsatt noe THC i kroppen. THC er fettløselig og lagres i organismen ved at det bindes til fettvevet. Selv om alt THC er ute av kroppen etter en ukes tid, vil nedbrytningsprodukter – metabolitter – kunne holde seg i organismen i lang tid, opp til en måned etter siste tilførsel. Regelmessige brukere kan derfor ha et konstant reservoar av cannabisstoffer i kroppen, selv om disse ikke er aktive.

Det såkalte amotivasjonssyndromet har vært tillagt cannabisstoffene. Syndromet utvikles særlig hos unge, mottakelige individer, og arter seg som likegyldighet, apati, nedsatt konsentrasjonsevne, nedsatt toleranse for skuffelser og uvilje til å gi seg i kast med nye oppgaver. Det er imidlertid vanskelig å skille mellom hva som skyldes stoffbruken, og hva som skyldes miljøfaktorer – blant annet «gjengens spilleregler» for ønsket atferd og livsstil.

Cannabis har en dempende, sløvende effekt, og omfattende bruk over tid kan gi vedvarende sløvhetstilstander. Langvarig bruk øker risikoen for akutte angst- og depresjonsreaksjoner, kan utløse psykoser hos disponerte individer og kan vanskeliggjøre behandlingen av sinnslidelser som schizofreni og depresjonstilstander. Det er likevel ikke påvist at bruk av cannabis fører til livsvarige hjerneskader, men det kan gi langvarig reduksjon av intellektuelle funksjoner.

Fysisk kan langtidsbruk svekke lungefunksjonen og gi kronisk bronkitt, astmaplager og andre lungesykdommer, inkludert økt risiko for lungekreft, redusere kroppens immunforsvar mot infeksjoner, samt påvirke hormonbalansen i kroppen både hos menn og kvinner.

Hos høykonsumenter nedsettes konsentrasjonene av det mannlige kjønnshormonet testosteron, og seksualdriften kan bli svekket. Hos kvinner kan det skje forandring i de hormonene som styrer eggløsningen og menstruasjonssyklusen kan påvirkes.

Toleranse og avvenning
Cannabis kan gi fysisk tilvenning, men i langt mindre grad enn for eksempel opioider. Den psykiske avhengigheten kan derimot oppleves som sterk.

Avvenningssymptomene er milde. Irritasjon, søvnproblemer og nedstemthet er mest vanlig. Stoffet i seg selv fører ikke nødvendigvis til utvikling av avhengighet av andre stoffer. Har en utviklet avhengighet av cannabis, vil risikoen for bruk av andre avhengighetsskapende stoffer øke. Selv om bare et fåtall av brukerne går over til hardere stoffer, har likevel cannabis nesten alltid vært det innledende stoffet – sammen med alkohol og tobakk – i en misbrukerkarriere.

Se også nettsiden helsenorge.no.
Se også Folkehelseinstituttet sin nettside.