Publisert 05/09-2025
Ivareta har gjennom årene vært i kontakt med mange pårørende og etterlatte som har kjent på manglende oppfølging fra kommunen i forbindelse med ikke-dødelige og dødelige overdoser. Pårørende forholder seg til dette som den store bekymringen og frykten for hva som kan skje. Etterlatte må leve med tankene, sorgen og minnene, ofte i stillhet.
Dette gjelder mange
Når vi ser på hvor mange som går bort som følge av rusrelatert død, er tallet høyt, også for 2024. Før justering av tallene for 2024 er vi oppe i ca. 700 mennesker, inkludert alkoholrelaterte dødsfall. Rundt hver av disse står det familie, venner, kolleger og andre nærstående og berørte. Det står barn og det står søsken, som tar med seg dette savnet inn i voksenlivet. Vi hører historier om hvordan det ville vært hvis broren min, eller søsteren min fortsatt levde, og hvordan det kunne gjort at familien hadde vært helt annerledes da, uten sorgen og savnet. Parallelt er dette historier om etterlatte og berørte som ikke har fått god nok hjelp eller oppfølging fordi rusrelatert død har ikke fremkalt den samme beredskapen som andre kriser og ulykker.
Vi har mer kunnskap om dette nå
Det har de siste årene vært drevet en bred kunnskapsutvikling på dette feltet i Norge. Etterlatte etter narkotikarelatert død (END-prosjektet) ved Høgskulen på Vestlandet, har sett på mange aspekter ved etterlattes erfaringer og opplevelser. Man kan trygt si at det kan synes å være svært mye å gå på i oppfølgingen av denne gruppen, både når det gjelder barn, unge og voksne. Dette bekrefter mange av de møtene Ivareta har med etterlatte etter rusrelatert død, som forteller om liten eller ingen oppfølging. Vi ser også at det er store forskjeller rundt om i landet, hvor noen har blitt dyktigere til å tilby denne gruppen hjelp, men det gjenstår fortsatt et stort stykke arbeid for å yte denne gruppen hjelpen de har behov for og i mange tilfeller rett på. Manglende psykososial oppfølging kan ha alvorlige konsekvenser. Mange beskriver hvordan sorgen kan bli langvarig og komplisert når man står alene, og hvordan psykiske plager, isolasjon og vansker i skole- og arbeidsliv oppstår og forsterkes uten nødvendig støtte. Særlig barn og unge er sårbare.
Offentlig søkelys
Overdosestrategien ble igangsatt for over ti år siden, og med det fikk man satt søkelys på utfordringen på en helt ny måte. Et mer målrettet arbeid med skadereduksjon, et sterkere fokus på pårørende og etterlatte, ikke minst en satsning på markeringen av verdens overdosedag den 31.8. Strategien ble forlenget frem til publiseringen av forebyggings- og rehabiliteringsreformen. Nå er nye nasjonale anbefalinger for overdoseforebyggende arbeid på plass, og nylig ble det lansert en handlingsplan mot overdoser. Handlingsplanen har gode og viktige tiltak for gruppen pårørende og etterlatte, blant annet skal nå barn som pårørende og etterlatte – sikres en fast kontaktperson og sikres rask tilgang til psykososialt kriseteam.
Bred innsats
Vi er nå avhengige av at denne handlingsplanen følges opp, at de gode tiltakene iverksettes og at man får et tilnærmet likt tilbud over hele landet, nettopp fordi rusrelaterte dødsfall skjer i hele landet. I dette er rutiner for varsling til kriseteam helt essensielt. Vi er avhengige av at kommunene legger til rette for en styrket innsats mot denne gruppen og vi er avhengig av et godt overdoseforebyggende arbeid, hvor en viktig del av dette er oppfølging av pårørende og etterlatte. Å vite at kommunen stiller opp hvis det aller verste skjer, er en stor trygghet for mange. Derfor vil Ivareta jobbe for at handlingsplanen følges opp etter stortingsvalget 8.september.