Kommunevalget – Hva med pårørende?

Publisert 08.09.23

Mange som opplever å bli pårørende til noen som sliter med rus får tyngende og omfattende omsorgsoppgaver. I den pågående valgkampen før kommunevalget 2023 ønsker vi å minne lokalpolitikerne om viktigheten av å ivareta pårørende til rusavhengige i sin kommune. Vi ønsker derfor å komme med noen oppfordringer.  

Når kommunenes helse- og omsorgstjenester svikter, er det pårørende som må stille opp. Mange pårørende som tar kontakt med oss forteller at de ofte yter praktisk bistand og fungerer som omsorgsgivere for personen som har et rusproblem. De forteller at de må bistå med renhold, saksbehandling, koordinering, økonomi og syketransport. Noen opplever også å bli et midlertidig botilbud i mangel på tilstrekkelig tilbud fra sin kommune. Resultatet kan ofte bli redusert livskvaliteten, da pårørende selv kan få fysiske eller psykiske helseproblemer.  

Ved å sørge for bedre ivaretakelse kan kommunene bidra til at pårørende kan være en ressurs over tid. Men hva kan egentlig kommunen gjøre? Her er noen konkrete punkter som vi mener at partiene bør ha fokus på både før og etter valgkampen:  

Pårørendekoordinator
Den nasjonale pårørendeveilederen som først ble publisert i 2017 har bidratt til at pårørende har fått rettigheter i større grad enn tidligere. Dessverre oppleves mange rettigheter som lite konkrete, og kan derfor være lette å overse. Tilbud til pårørende må prioriteres for å unngå at deres helse reduseres unødvendig.

Pårørendeveilederen oppfordrer kommunale virksomheter til å ha en pårørendekoordinator. En pårørendekoordinator kan bidra til å gi tilbud om mer koordinerte og helhetlige tjenester for pårørende. Pårørende har behov for et kontaktpunktpunkt hvor de kan få tydelig informasjon om hva de har krav på og hvor de kan søke hjelp. Ved å opprette en pårørendekoordinator kan kommunen sikre at de i større grad overholder sin plikt til å gi pårørende opplæring, veiledning og støtte.  

Samarbeid mellom Helse- og omsorgstjenesten og pårørende
I pårørendeveilederen fremmes det at Helse- og omsorgstjenesten skal ha systemer og rutiner for informasjon, samtale og dialog med pårørende. Mange pårørende som tar kontakt med oss forteller at de opplever at helse- og omsorgstjenesten ikke overholder sin plikt til å involvere pårørende. De forteller at de blir avvist av tjenesteytere med bakgrunn i taushetsplikt, og at de derfor strever med å få en god dialog og å bli lyttet til.  

Pårørende kjenner som regel pasienten godt og kan sitte på informasjon av stor betydning for kvaliteten i behandling og ettervern. Et godt samarbeid mellom helse- og omsorgspersonell og pårørende kan bidra til at pasienten får tilstrekkelig hjelp. Det kan også sikre at pårørende i større grad føler seg hørt og involvert, og at deres livssituasjon blir mer forutsigbar.  

Botilbud og ambulante tjenester
Med manglende botilbud i kommuner og tjenester som i stadig større grad flyttes til hjemmet, opplever mange pårørende at deres hjem bli et midlertidig oppholdssted for personen som sliter med rus. Dette innebærer ofte at de må yte mer praktisk bistand og mer omfattende omsorgsoppgaver. Belastningen av dette vil i mange tilfeller redusere pårørendes livskvalitet. For at pårørende skal kunne fortsette å være en ressurs for helse- og omsorgstjenestene, må kommunen sørge for å lette deres omsorgsbyrde. Det er da viktig med et godt tilrettelagt botilbud og ambulante tjenester for personen som sliter med rus.  

Politikere må ta pårørende på alvor, og særlig viktig er det i kommunene. For fremtiden må og skal vi ha et større fokus på ivaretakelse av pårørende.  

(Ivareta er en partipolitisk uavhengig organisasjon).