Khat (Catha edulis)

Er en grønn plante med kraftige stilker som blir dyrket i Øst-Afrika og Sørvest-Arabia, hovedsakelig i landene Etiopia, Somalia og Yemen.

Kallenavn er ’Kat’, ’Chat’, ’Mirra’, ’Afrikansk te’, ’Afrikansk salat’ m.m. Tygging av ferske khatblader finner ofte sted i en sosial og kulturell sammenheng, og er utbredt i de landene hvor planten vokser. Khat har blitt brukt i århundrer i ulike deler av Afrika og Arabia.

Hvordan brukes khat?

Khat er relativt nytt i Norge og dukket opp i innvandrermiljøer på slutten av 1980-tallet. Friske blader og små deler av stenglene blir tygget langsomt til en masse og dermed spyttet ut. En munnfull khat blir godt tygget og bevart lenge i munnen for at virkestoffene skal bli utløst. Khat må være fersk, dvs. plukket innen 2-4 dager før bruk, for å kunne gi noen ruseffekt. Å tygge khat har i noen land samme kulturelle og sosiale funksjon som det å drikke alkohol og kaffe har i Vesten. Khat blir også brukt som te eller i matlaging. En del muslimer bruker også khat under ramadan for å holde seg våkne og for å kunne konsentre seg om bønn. Tørket khat har liten eller ingen ruseffekt fordi virkningen har gått ut. Khat fryses også for å bevare virkestoffene. Vanlig brukerdose er 200-500 gram blad.

Hva skjer?

Virkestoffene i khat, katinon og katin, gir en sentralstimulerende effekt. Khat har en sterk lukt. Virkningen blir ofte beskrevet å være lik den som oppstår ved store doser koffein og mindre doser amfetamin (virkningen av khat vil derimot alltid være langt svakere enn virkningen av amfetamin). Kroppen blir varm, hjertet slår fortere, og blodtrykket øker. Personer påvirket av khat kan bli pratsom, rastløse, urolige og få nedsatt appetitt. I noen tilfeller kan også khat ha en hallusinogen effekt. Effekten avhenger av hvor ferske bladene er, mengden som inntas, forventninger og hvor raskt man tygger bladene.

Kan man bli avhengig?

Det er usikkert om khat disponerer for sterk avhengighet, da det ikke er noen sterke abstinenssymptomer forbundet med khat. Et stort forbruk over lang tid kan derimot føre til depresjoner og gi psykiske problemer. Store doser kan gi mennesker med psykiske lidelser større problemer. Psykologisk avhengighet kan også oppstå, og bruker blir da gjerne nervøs og irritert, trøtt og deprimert etter å ha brukt khat. Storforbrukere kan også utvikle betennelse i munnhule, spiserør og magesekk. Khat-tygging kan føre til sårhet i munnen som kan gi økt risiko for infeksjoner. Det finnes noe bevis på at utbredt khat-tygging kan øke sannsynligheten for hjerteproblemer og kreft i munnhulen.

Andre ting

Beslagene av khat i Norge har stort sett økt for hvert år. I 1994 ble det beslaglagt 721 kg khat i Norge, i 1996; 1544 kg og i 2001; 2296 kg. Siden 1999 og 2000 har det likevel vært en nedgang ettersom antall kilo beslaglagt khat lå på 4761 kg i 1999 og 4251 kg i 2000. For å forhindre store partier som tidligere ble lovlig innført fra en del afrikanske land, ble khatplanten ført opp på narkotikalisten i 1989. I flere europeiske land er ikke khat klassifisert som narkotika. Her til lands, i Sverige, Canada, Storbritannia og USA er stoffet forbudt. Som med andre rusmidler, har problemer knyttet til khatbruk ofte en tendens til å oppstå blant de som allerede opplever en rekke problemer. I det siste har khatbruken i de såkalte ’khatlandene’ også forandret seg, og mange steder begynner khat-tygging nå å bli sett på som et rusproblem. En sammenkomst med khat-tygging varer ofte 3-5 timer. På grunn av dette er det usannsynlig at andre som ikke er kulturelt tilknyttet til bruken, som for eksempel nordmenn vil begynne å bruke khat.

Se også nettsiden helsenorge.no.
Se også Folkehelseinstituttet sin nettside.